Herlig frihet og ny hverdag

Jeg er  en mamma som elsker å gjøre enkle ting med barna  som gjør at det blir litt variasjon i hverdagen.
plukke litt bær, gå en tur til sjøen og fange sjø dyr , bake litt rare kaker( tilsatt konditor farge) gå på kino, gå på insekt jakt, og evt museum eller minimoro underholdning som er her lokalt, om ikke i hele landet.

jeg gleder meg så mye over det som barna  gleder seg over og ikke alt trenger og koste, nå har jeg hvert arbeidsledig i en periode og ikke hatt barnehageplass men allikevel har barna fått opplevd mye rart, vi bor veldig nær en flyplass  og det vi gjør er at vi går tur opp et stort fjell og tar en picknick oppe på toppen dermens vi koser oss med noe god mat mens i ser på fly som kommer og går, riktig nok må dette planlegges litt siden flyene  ikke går så ofte men det er  veldig uproblematisk.
vi er priviligert .
vi har  også Dådyr som løper rundt husveggene her og de legger seg ned på enga og slapper av, barna mine  på 3 og 5 får låne kikkert så de kan få studere disse flotte dyrene  og de er  så fasienerte over muligheten.

de har bodd og bor delvis i en stor by i dag men  så er de da 50% her hos meg  ute på landet.
her kan de løpe og leke akkurat som de vil og tror den friheten er Priceless når en vet hvor begrenset frihet små barn har i stor by.

nå neste uke er det starten  på mye, barna  begynner i barnehage og jeg skal begynne på skolen.
barna  har allerede hvert å besøkt barnehagen og de ser veldig frem til og starte opp her.

det som jeg er  spent på er hvordan de vil takle og gå i to forskjellige barnehager.
dette er alt så ikke noe som  vi foreldre direkte har valgt men  systemet kjører hardt på 50% og da skulle dette prøves ut .
jeg mener at det er for mye for små barn og forholde seg til forhold til venner og pedagogisk opplegg men jeg  antar at de som bestemmer har prøvd dette før og vet hva de holder på med.

ute i hardt vær

Nå er det slik at jeg har havnet oppi en sperasjon, ikke overraskende eller trist på noen måte jeg har jo gått med tankene  av og på i nesten 10 år at jeg har ønsket og gå , men så har  jeg unnskyldet det enne og det andre og problemene ble gradesvis større .

vi fikk barn løpet av de 10 årene og dette gjorde at jeg gjorde mer for å få ekteskapet til og fungere og barn nr 2 kom overraskende men problemene ble større mer konkrete og rett og slett slik at jeg fant ut at jeg ville stå bedre økonomisk stilt og få mer fritid om jeg gikk fra mannen min og hadde hoved ansvar for ungene.

nå har jeg da gått fra han rett etter jul faktisk vi ble nok så enige om det hele da jeg konfronterte han med problemstillingen jeg ikke lengre kunne unnskylde bort for hans eller min del.



når dagene har gått nå har jeg merket at min mann har hatt en motsigende reaksjon, at  han kanskje ikke haddde regnet med at det faktisk ble en endelig avgjørelse denne gang.

nå skal sant sies at han som far i dette tilfellet står dårlig stilt til og få hoved ansvar, men opp i det hele har han på tatt seg huset etter moren som han har lurt banken for å få lån til, gudene vet hvordan han fikk det til.
med sin lønn har han ikke råd til og beholde huset, for og leie ut må han forbedre mye som f.eks det elektriske som koster en god del som han nok ikke får lån til.

jeg har valgt å flytte til min familie hvor jeg finner trygghet og støtte og han har ikke kontakt what so ever med sin familie.

kjenner jeg har vondt av mannen at han har gitt så pokker i alt at han står igjen med  ingenting på slutten. det er  vel karma.

men det herlige er at jeg er så klar for å gå jeg  kjenner ikke dårlig samvittighet for det som skjer nå, han skylder alt på meg men det er jo typisk han og legge skyld på meg for alt som ikke går som han har tenkt seg. jeg kan jo faktisk ikke ta ansvar for hans  dårlig gjennomtenkte planer.

jeg er spent på hvordan meklingen går , jeg er  redd at han står sterkest i første omgang siden barna går i barnehage hvor han bor og jeg bor for langt unna til og levere de i samme barnehage.

hva  veier tyngst? omsorg eller rutiner ?

jeg har heldigvis advokat på saken  ikke for at jeg føler at jeg må fordi jeg skal saksøke han men det er en veldig god trygghets følese og ha noen nå i denne situasjoen som kan svare meg på ting jeg lurer på med konkrete svar som er reele istede for venner som snakker i beste mening men gjerne ikke fult så reelt.

prosessen har heler ikke brakt frem hans beste sider og da har det hvert herlig å ha en advokat og rådføre seg med.

seprasjoen vil nok tilspisse seg og det er jeg forberet på men jeg har ikker hvert så forberet på at mine barn vil bli brukt som makt i mot meg av min egen mann

uansett hva partnere har sagt før om hvordan h*n har tenkt å takle en skillsmisse må en vist forberede seg på det verste.
jeg har fått det helt motsatte av det han snakket så varmt om.



jeg kommer nok til og oppdatere hvordan ting går , ikke fordi det nødvendigvis er  så spennende for evt lesere men fordi det er godt å bare skrive  ned  litt om hva en opplever.

Er det du...

Er du veldig glad og vet det ja så klapp
Er du veldig glad og vet det ja så klapp
Er du veldig glad og vet ja så la alle mennesker se det
Er du veldig glad  og vet det ja så klapp

osv med :
hopp
dans
tramp
hink

Alle barna..

Alle barna  klapper,
alle bare klapper
å ja å ja åja

alle barna  tramper
alle barna  tramper
åja åja åja

osv med
hoppe
hinke
danse

Bjørnen sover

*barna  later som de sover*

Bjørnen sover,
Bjørnen sover
i sitt lune hi
den er  ikke farlig,
bare man er varlig
men man kan jo,
men man kan jo
aldri hvere trygg.

*barna hopper opp med et brøl*

Ti små Indianere

en og to og  tre indianere
fire, fem og seks indianere          
syv og åtte og ni indianere
ti indianere små

alle de hadde fjær på hue
alle de hadde pil og bue
alle sammen var stolte og krye
for bjørnen skulle de ta.

hysj! der hørte jeg noe som knaket.
hysj! der hørte jeg noe som braket.
Der kommer Bamsen  stor og diger
kom så skynder vi oss hjem.

Da ble det ti og ni og åtte indianere
syv og seks og fem indianere
fire tre og to indianere
en indianere igjen.

Han tok og skjøt den store bamsen
Bums! der falt den store Bamsen.
så tok han med seg den finne Bamsen
så gikk han hjem til de ni

Da ble det  en og to og tre  indianere
fire fem og seks indianere
syv og åtte og ni indianere
ti indianere gla.